Scargel2 Goop vinner Harper Hanover Solvalla 300509

To nye episoder som gir grunn til endringer

I dopingsaker snakkes det stadig vekk om det strikte trener- innmelderansvaret når skyld skal plasseres. Hva gjelder eiers valg av kusk synes det ikke å være like strikt.

Hvorfor er det slik?

Det har vært mange episoder den siste tiden. Lørdag dukket det opp to nye saker på Sørlandets Travpark. To saker som i hver sin kategori både har opptatt og skapt stor frustrasjon for undertegnede.

I begge tilfeller synes jeg at vi har et for uklart reglement som dessverre åpner for slik kjøring som vi fikk se.

1.

Den første kom i det sjette løpet. Åsbjørn Tengsareid havner i en trang situasjon to ganger i løpet av 250-300 meter. Først når han sender i vei Allaway G.T. etter ca 600 meter, deretter når han overtar føringen noen hundre meter senere.

At vi seere via RD får håde umiddelbare intervjuer av begge kuskene (Rune Wiig og Frode Hamre) som blir rammet er vel og bra. Men det gir oss veldig lite. Begge var relativt klare på at det var en trang situasjon uten at de ville (eller skulle) fordele noe skyld. Det er helt riktig dommerteamet sin jobb.

De har et reglement å benytte i sin vei dit. I § 12-1 e) står som følger:

Hesten skal diskvalifiseres når kjører/rytter sjenerer, eller på annen måte hindrer, forstyrrer eller oppholder en eller flere deltakere, og hvor det etter banedommernemndens skjønn foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at den skyldige ekvipasje har oppnådd en bedre plassering i mål enn det som ville vært mulig uten forseelsen.I tilfeller der forseelse som beskrevet overfor inntreffer etter at oppløpsmerket er passert, kan hesten nedgraderes i stedet for å diskvalifiseres. Med nedgradering menes at hesten flyttes ned på resultatlisten til en plassering bak den eller de hester som dommernemnden anser at har blitt berørt av forseelsen. Hester som nedgraderes får ikke notert tid i løpet.

Ordene sannsynlighetsovervekt og enn det som ville vært mulig uten forseelsen er som pesten selv. Man hater det.

For hvilken dommer kan vite hva som ellers hadde vært mulig? Samlige tre hester det her gjelder (Allaway G.T., I Am The Tiger og Marvellous Tooma har vist at de kan vinne løp fra de aller fleste posisjoner i løp, også dødens.

Også ligger det tydeligvis en type uskreven regel hos dommerne at de omtrent aldri velger å diskvalifisere en hest om hendelser skjer før det er 500 meter igjen av løpet. Man kan til en viss grad forstå hvorfor all den tid det er enklere å «regne» ut at det ville blitt umulig å hente inn et forsprang jo kortere tid man har å gjøre det på.

2.

Geir Vegard Gundersen tar føringen i det åttende løpet bak Failern. I rygg ligger Kristian Malmin med Alpha Scarlett R.R. mens Magnus Teien Gundersen sitter utvendig for han igjen med Ivan B.R.

Nøyaktig etter 200 meter (inn i første sving) galopperer lederen. Geir Vegard Gundersen tar opp sin hest og slepper 130 meter senere Ivan B.R. til tet. Malmin må ta opp sin hest.

Her sier reglementet følgende i § 12-6:

Galopperende travhest/ponni, eller travhest/ponni som er i passgang, skal på forsvarlig måte og uten å sjenere eller forstyrre andre deltakere trekkes ut i banen og ut av feltet. Dersom dette ikke kan gjøres, skal ekvipasjen holde sitt spor. Ved nedtagning av galopperende travhest/ponni, eller travhest/ponni som er i passgang, skal ikke farten settes ned i en slik takt at det kan medføre fare for, og/eller sjenering, av bakenforliggende deltaker(e).

I dette tilfellet er det hevet over enhver tvil at Geir Vegard Gundersen kunne tatt sin hest ut av feltet uten å forstyrre noen. I stedet tar han opp og hindrer Alpha Scarlett R.R. ved at Malmin ikke får kjørt for fullt med sin hest for å svare opp teten som da var ledig. Når det da er en stallhest som er den som i stedet får føringen dukker begreper stallkjøring opp.

I begge tilfeller kommer etter min det strikte ansvaret en innmelder har inn i bildet. Jeg tar utgangpunkt i at det ALLTID er eier som kan bestemme hvem som skal kuske ens hest. I mange tilfeller er det trener som sikkert både velger å setter opp kusker men i utgangspunktet er det en eiers rett å bestemme. Og i mitt hode da også eiers ansvar.

Velger man kusk A, B eller R til sin hest så vet man også ofte hva man får. Både av goder og evt. ulemper.

Jeg sikter ikke direkte til noen av de nevnte kuskene i denne artikkelen men kan benytte meg selv som eksempel.

På 80- og tidlig 90-tall var jeg litt aktiv i banen. Man visste hva de risikerte ved å melde på meg som kusk. Da måtte de også ta konsekvensene av hva som kom deres vei. Stadig vekk så hører vi dommere si at de valgte den og den straffen fordi de ikke ønsket at det skulle gå ut over hestens eiere. Altså går hesten og eier fri, de får sin premie mens en kusk sitter igjen med en bot og kanskje utelukkelse.

Og her kommer hovedpoenget mitt. Reglementet «beskytter» på en måte en eiers valg av kusk. Men det beskytter definitivt ikke eierne av de resterende elleve hestene i et fullt felt. De kan bli meid ned med fare for liv å helse men hesten som er involvert i hendelser, den har sin høye beskytter i DNTs Løpsreglement.

Reglementet åpner også for at kusker selv kan pynte litt på sine forklaringer. F.eks. å skylde mer på hesten.

Som nok er eksempel til slutt kan jeg nevne det som kanskje skjer oftest.

Tethesten blir kjørt på i første sving og galopperer. Den som overtar vinner løpet, beholder seieren med begrunnelse i at det er sannsynlighetsovervekt for at han kunne vunnet løpet uansett. Hesten som galopperte seg bort og risikerte skader o.l. blir ikke vurdert. Det kunne til og med vært storfavoritten.

Foto: Trav24.no