78E312C2-2B26-4898-8E74-7616C3A6C4E5_1_201_a

Jim Frick er død

Mannen med den groveste men også vennligste røsten i travsporten er død. Dessverre mottok vi i går budskapet om at travtrener Jim Frick (bilde) er død etter en periode med sykdom. Han elsket Dalarna og han var en sann norgesvenn. Ikke bare fordi han likte så godt å komme hit for å konkurrere. Han likte Norge utrolig godt, folkene og ikke minst gjestfriheten.

I tillegg er han nok den svenske travtreneren som har hatt flest nordmenn i jobb ved siden av Stig H. Johansson. Alle sier det samme, undertegnede inkludert. Han var en utrolig snill mann å jobbe for. Geir Kihle, Viktoria Strand Jørgensen, Tormod Hynne og en rekke andre nordmenn har nytt godt av Fricks kunnskaper. Min korte tid i Knivstad var veldig lærerik. Man fikk beskjed av Jim. – Du trener dine hester akkurat som du vil utenom ukens to faste jobb. Da skal både du og hestene være klar når treningslistene på veggen sier det. Raka puckar som det heter der borte.

Gjorde man feil så fikk man veiledning, ikke kjeft. Der har mange mye å lære. Når jeg jobbet der var det fire personer som hadde jobbet hos Jim i over 23 år. Det sier kanskje sitt. Gurkan, Plog, Lelle og hva de nå enn het.

Jim Frick er en av de aller største med over 5.000 kuskeseire, 3.000 trenerseire og en championatliste lang som et vondt år. Han ble i tillegg europamester for kusker. Med sin karakteristiske fremoverlente sittestilling var han ikke god å få på utsiden for sine kolleger. Man visste nemlig at Jims hester var godt trent.

Han besøkte Norge med nesten alle sine beste hester. Vakre Verner, raske Aces Noble, kapable Coloradi I.T. og mange mange fler. Han vant ofte, veldig ofte.

Jim Frick levde et hardt liv. Han var arbeidsnarkoman men hadde alltid tid til Åsa og barna. Tidlig i 2010 tok han sin 5.000 seier, den satte han ekstra pris på. Tiden etter ble et eneste langt mareritt. I mars samme år var han med i en stygg ulykke som forandret livet hans fullstendig. Han ble slengt i bakken på Solvalla og lå ukesvis i koma. Han måtte lære alt på nytt, snakke, gå ja selv det å spise. Men han gjorde det. Slik var innstilling hans. Her på bilde får han hjelp av sin gode kollega Stig H. Johansson til å hilse på publikum under Elitloppshelgen 2012. Bak selveste Järvsöfaks. To år etter ulykken. Den siste tiden slet han med kreft. Det tok hans siste krefter.

Hvil i fred snille Jim