Megaman Neo og kretsen på seremoniplass Bergen 081018 (2)

Bør vi differensiere baner?

Til lags åt alle kan ingen gjera skrev Ivar Aasen i et av sine mange dikt. Og nettopp de ordene kunne ikke vært mer aktuelle. Det er i dagens samfunn omtrent umulig å gjøre alle fornøyd. Det må vi bare innse.

I travsporten mener vi bestemt at det er fullt mulig å gjøre enda flere fornøyd. Da er man et godt stykke på vei. Vi ønsker naturlig nok at alt er tilpasset oss selv og våre behov. Vi er glad i å slå oss på brystet og si at travsporten er for alle. Noen elsker kontakten med dyrene, noen får utløp for sitt konkurranseinstinkt, noen ser foretningsmessig på sporten men de fleste av oss har dette som en fantastisk hobby.

Det burde vært lagt mer til rette for alle behov og det kan løses ved å differensiere en eller to baner. I det minste differensiere perioder på noen baner.

Breddepremiering vs fem faste premier. Igjen, man liker til enhver tid best det som gavner en mest. Men pr. i dag har vi ikke et tilbud for de som virkelig vil satse, de som jakter den store jackpotten ved det å eie en hest. De blir sakte men sikkert skremt ut av landet ved at premienivået er for lavt. Våre naboer i øst lokker ukentlig med førstepremie vi kun ser et par ganger i året her hjemme.

Vi må kunne forstå at de som legger ned veldig mye penger på sitt hestehold vil se bedre inntjeningsmuligheter. Det sagt må vi samtidig legge til rette for en sosial premieprofil for andre igjen. Det er tross alt flest av oss glade amatører. Det er en hårfin balansegang.

Men nå er det på tide at DNT i det minste tar diskusjonen. Vi må ha et type meeting ila. året hvor det utbetales mer til de beste og ikke litt til alle. Man kan gjerne si at vi allerede har dette gjennom lørdagen men slik er det ikke lenger. Det må rett og slett bli et bedre tilbud til de som ønsker en større risiko.

Å gå i null når man har årgangens fjerde beste hest frister svært få til videre satsning.

Foto: Trav24.no