Trav24 login

Glemt passord?

 

Meny

 

Trav24-profilen: Erik Killingmo

Del:  

Han har en liste seiersmaskiner de aller fleste trenere i Norge kan misunne ham. Stadig kommer det hester ut i hans regi som blir dramatisk forbedret og de som tror at sønnen-til-far-sin er en kaldblodsmann tvers gjennom får tro om igjen. Vi besøkte

travtrener Erik Killingmo hjemme på Bruvollen Landbane i dag torsdag.

Når man er eldstesønn av Brede Killingmo, en av historiens største kaldblodsmenn med hester som Perje Jahn, Nøsterappa, Pål Best, Pål Lunar og Klang på skrytelisten skulle man tro veien var staket ut. Men Erik er ikke en gjennomsnitts travtrener som følger «salen». Hans far Brede fylte 80 år i går onsdag og blir med sønnen til Solvalla lørdag for å oppleve Elitloppet for første gang.

Det ble helt naturlig at man tok sin skjerv på stallen men jeg hadde liksom ikke den helt store hesteinteressen starter Erik. Far hadde en kvalitetsstall på Fetsund på slutten av 60-tallet og starten på 70-tallet og etter skolen, ble til både en og to dager på stallen i stedet for skole, noe som forresten var vanlig på den tiden.

Erik liker historie og den ene historien er mer interessant enn den andre, hadde det ikke stått 25 hester på Bruvollen kunne han garantert fortalt travhistorier fra morgen til kveld. Detaljene er så godt forklart at man skulle tro at han hadde notater i lomma. Han leter stallen rundt for å vise oss gamle utgaver av Vikodden-program, Bjerkeguiden som var spekket med gullkorn og hestebøker fra forsvaret.

Klang vekket interessen for fullt

For de som ikke har all verdens travsportshistorie innabords og lurer på hvem Klang var så får dere en kortversjon her. En flink svart kaldblodshest som vant mange løp på Nesttun Travbane i Bergen. Fra utallige tillegg ble han lei de harde løpene på den lille 500-meters banen og ble sendt fra Martin Austevolls stall og til Brede Killingmo på østlandet. Der vant han det aller meste som kan vinnes og ble den første kaldblodshesten i historien som passerte 500.000 kroner innkjørt.

Når en, den gang, ung Erik hjalp til på stallen til pappa Brede etter skoletid spurte «stallsjef» Tor «Trippen» Engen om han ville ha Klang som passhest. Svaret var ja og det var det som skulle til for å vekke hesteinteressen for fullt.

Klang spurtet som en vind ute i banen og holdt på å vinne Bjerkebanens utslagningsløp for Per Ulven i en av de første startene for oss ettersom far valgte Merligubben – Vi vinner det løpet lett med åpning tidligere sa Per «Pelle Ulven etter løpet. Jeg var ung og fikk ikke alltid være med på sene travkjøringer når skole ventet dagen derpå. Etter det løpet kom Tarald Bjanes og Martin Hoel til meg og sa følgende - Vi har en ny stjerne på stallen og han heter Klang. Etter det var jeg i stallen til alle døgnets tider og la virkelig sjelen min i Klang og Kapp Best som var en annen flink hest. Klang vant alt som var, inkludert Jacob Meyer Pokalløp og han hadde til og med sitt eget kapittel i jentebladet Romantikk en lang periode.

Ryktet sier at Klang fløy ut på Nesttun en gang og ble funnet påkjørt i Bergen sentrum, blodig og forslått. Han var en nervøs og skvetten type men en fantastisk hest minnes Erik som fulgte Klang til hans karriere var over 7-8 år senere. På vår første tur sammen stakk han avgårde i høggende galopp.
Klang var dessuten bra for min økonomi. Eieren var karismatiske Paul Strøm som bodde i Strusshamn på Askøy utenfor Bergen. Han ga meg 300 kroner for hver seier Klang tok, pluss 100 kroner for andre premier. Han samlet opp å ga meg penger hver gang han var på østlandet for å se på sin hest. 300 kroner var mye i 1973 forklarer Erik.

Jeg fikk tidlig interesse for selve treningen av hestene og studerte alt jeg kom over. Jeg var aktiv i håndball og fotball den gangen. Treneren vår ga oss 15x15 intervaller stadig vekk, det ble overført på hestene.

Den gang var det bare trene, trene og atter trene som gjaldt, trodde vi. Om en hest stoppet i løp var det liksom bare å trene hardere. Det slo oss ikke å filosofere om hvorfor hesten ikke presterte som han skulle. Hvile var i hvertfall ikke løsningen i den gamle skolen. Jeg tror det er få personer som har kjørt så mange gode kaldblodshester som meg sier Erik, vel vitende om at han er vel så glad i varmblodshester. Viste du forresten at Erik har to opphold bak seg i USA?

Etter et flott opphold på Algarheim på Jessheim, en periode som Erik beskriver som den beste tiden som stallgutt bar det videre til Nittedal og Rus gård. Her drev han og Per Ivar Kolbjørnsvik stallen til pappa Brede i hans kanskje beste periode som trener. Bare Nøsterappa og Perle Jahn alene vant 40 løp det året. Jeg hadde over 60 seire på mine passhester og stallen passerte 100 med god margin. Når odelsretten gjorde sitt til at Brede mistet stallen på Jessheim endte de opp i Nittedal. På Rus Gård bodde svigerforeldrene til Per Henriksen og ved en tilfeldighet nevnte jeg for Per at jeg veldig gjerne ønsket å komme til USA for å se hvordan man jobbet der. Som sagt, så gjort. Det var ikke med mor og fars velsignelse jeg dro «over there» for å si det slik men det ga jeg litt blaffen i da.

Til Per Henriksen og USA

I USA så jeg virkelig hvordan trening av hest var satt i system. Ingenting ble overlatt tilfeldighetene. Jeg hadde med egen notatblokk og skrev opp alt jeg bare kunne. Treningstider, hovvinkler, utstyrsendringer, treningsmetoder, stort sett alt jeg kunne plukke opp. Etter en kort tid hos Per ble jeg tilbudt å trene hestene til Eivind Jørstad og slo til på det. Han drev sammen med Per men de valgte å skille lag men fortsatte å dele stall en periode. Vi var flere norske der, bl.a Anita Lund som er datter av galopptrener Arnfinn, Trine Berger som senere ble oppasser for Nuclear Kosmos og Stig Ingar Fossen var med.

Jeg hadde Eric Kosmos som passhest og lærte veldig mye. Når så den samme Eric Kosmos slo banerekorden til Duenna og ble nevnt som en av Hambletonianhestene ønsket Jørstad å hente inn hjelp til matching, Osvaldo Formia ble kontaktet. Argentineren som senere fikk bli med på to Hambletonianvinnere sammen med Jørn Morten Kvikstad hos Lindys Farm hadde jobbet hos de fleste store trenere i USA og han sendte oss treningsprogram.

Når Eric Kosmos plutselig skulle gå fem treningsheat på en og samme dag ble det for mye. Han var litt skjør og det kunne ikke gå. Når den sesongen var ferdig reiste jeg hjem med masse nytt inni hodet mitt forklarer Erik som rakk å kjøre en del løp i USA. Å se mitt navn mellom karer som Herve Fillion og John Campbell i programmet var sprøtt sier Killingmo.

Apropos trening, hvilke stikkord kan du gi som helt avgjørende for din virksomhet i dag?

- At alle hestene blir fulgt ordentlig opp og får et individuelt treningsopplegg. Jeg er veldig nøye med fòr, skoning, oppvarming samt at man må ha en god og tett kontakt med sine ansatte. Vi prøver å ha et møte på stallen hver dag for å gå igjennom hvordan hestene fungerer. Jeg ønsker å se så mange av mine hester som mulig trene slik at jeg hele tiden er oppdatert.

Du skor selv?

Jeg skor selv også har jeg hjelp av den tidligere Bjerkesmeden Hans Nordve. Vi går sammen gjennom alle hestene og jeg er nøye på at jeg får det akkurat som jeg ønsker. Jeg gjør meg ofte opp en mening om hvordan hesten skal skoes etter å ha sett den første gang. Så blir det selvsagt justeringer.

Selvlært på skofronten?

- Definitivt ikke. Etter råd søkte jeg meg inn i kløvkompaniet i millitæret og etter rekruttskolen bar det til nord-norge hvor jeg skodde i ni måneder. Da lærte jeg virkelig mye om anatomi og skoing. Vi fikk inn dødbein og partere slik at vi kunne se hvor gaffelbånd, yttlige og dype bøyesenere o.l var, det har jeg hatt veldig stor nytte av.

Når det gjelder fòr har jeg oppoverfòr og bortoverfòr sier Erik med latter og et visst alvor i stemmen. Jeg har tre høyleverandører og alt skal til analyse. Høy med høyt proteinnivå skal til hester som er under oppbygging mens de som skal springe fort, eller starte løp for den saks skyld får høy som er slått så sent som mulig og at det ikke har for mye proteiner men er rikt på fibre sier Erik som også har agronomutdannelse fra jordbruksskolen.

Det er dyrt å ha hest så jeg har også brukt mye tid på å effektivisere bedriften. I stedet for å leie på en hest etter et jobb så skal hestene vaskes, få drikke og spise mat om de ønsker det så er det rett ut igjen i luftegården. De er kuperte slik at hestene må jobbe litt selv når de har fri.

Vi trener variert men hovedprinsippet for kondisjonstreningen er intervaller. Gjerne korte men intense slik at hestene får opp spenst og styrke samtidig. Lange joggeturer er ikke min greie.

Ellers rir jentene en god del, vi kjører i arbeidsvogn/firhjulsvogn og trener på de fleste måter. Som sagt er det viktig at hver hest får den type trening den har mest bruk for, om det er mentalt, fysisk eller skadeforebyggende trening.

Jeg har satt opp markører på bane og på rettstrekken slik at jentene kan ha noenlunde kontroll på hvor fort vi kjører. Jeg kjører alltid med klokke når hestene går tradisjonelle hurtigarbeid og jeg føler at jeg er rimelig flink til å kjøre på klokke. Det lærte vi i USA.

Jeg er også nøye med at hesten kjappest mulig skal ha den rette skoning og utstyret på deg. Da får hver hest maksimalt ut av treningen vi gir ham. Går en hest med hode til en side i ukesvis før vi får gjort noe med det så tar det ekstra tid før hesten kan starte. Underlaget vi trener på blir holdt ved like, det er også veldig viktig for å unngå skader o.l.

Hva med travpolitikk?

- Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til det men slik er ikke situasjonen. Vi trenere engasjerer oss egentlig alt for lite. Det spilles mye på hest og jeg synes Rikstoto gjør en fin jobb, de er synlig i markedet men hele sporten kan nok effektiviseres forklarer suksesstreneren samtidig som engasjementet stiger.

Bjerke burde bli en ren løpsbane, også kunne DNT investert en del av pengene de tjente på et salg av deler av stallområdet på diverse anlegg rundt om i landet. I tillegg mener jeg vi har for mange baner pr. I dag. Klosterskogen, Biri og til dels Drammen kunne fint klart seg som sommerbaner og droppet løp på vinteren. De liker sikkert ikke å lese dette men det er nå engang det jeg mener.

Så burde man klare å fordele pengepremiene litt bedre. Hverdagstravet er motoren i norsk travsport, nå er det flere baner som kjører med 10-, 12- og 14.000 kroner i førstepremie. Den burde vært 18- eller 20.000 på de banene. Så kunne man heller kjørt lørdagsløp med 70- eller 80.000 i førstepremie i stedet for 100.000 kroner.

Nå kan man oppleve at gode varmblodshester kjemper om 12.000 kroner på Biri grunnet dårlig løpstilbud mens kaldblodshester i lavt grunnlag kjemper om 30.000 kroner på Bjerke dagen før. Det harmonerer ikke.

Man skulle definitivt også gjeninnført divisjonssystemet i V75 slik at det ble et mer forutsigbart løpstilbud for hester som har tjent litt penger. Man må rett og slett tilby kundene et bedre produkt på lørdagene. Pusse opp fasilitetene og behandle kundene. På det området er svenskene mye bedre enn oss.

Kaldblodshester i lavt grunnlag har i utgangspunktet ikke noe på lørdager eller Bjerke å gjøre. De kan konkurrere på lokalbanene.

Sølvkjøringene har også mistet noe av sin sjarm sier Killingmo som nå virkelig er varm i trøya. Før var det morsomt med løp men vel så viktig med travfesten etterpå. En kar sa engang til meg – travpraten er like viktig som travsporten – og det har han nok mye rett i. Mat og drikke på banene er viktigere enn man tror. Vi mennesker er som dyrene – der maten er. Fjerner man tappekranene fra travbanen kan man like godt slukke lyset.

Sats mer på propagandatrav om sommeren på baner som Kongsvinger, Kala, Orkdal o.l. Gjerne med fine pengepremier.

Jeg er også tilhenger av at man innfører mørk sportrekning i alle løp hele året. Gjør en avtale med en kusk og meld på han, så tar man sporet man får, thats it!! Nå fordeler catch-driverne kundene seg i mellom og skaper et telefonvirrvar for banenes sportsjefer. Jeg er ikke i mot catchdrivere men at de skal kunne velge og vrake hester i det vie og det breie er jeg uenig i. La de selv ta opp telefonen å gjøre en jobb i forkant i stedetfor å love dene ene og den andre uten å kunne holde hva de lover. De må slutte å forvent at kunder, baner og andre trener skal ringe dem til enhver tid sier Erik. Nå går vi mot et samfunn hvor noen catchdrivere kjører alle løpene og noen trenere får alle hestene fordi man lager klikker seg i mellom. Langt flere hadde fått sjansen i denne sporten om alle løp hadde mørk sportrekning.

Du kjører ikke alltid egentrente hester selv?

Nei, jeg må si rett ut at det ikke alltid er like fristende å sitte å fryse fingrene av meg på vinteren så jeg tar gjerne en tur på restauranten og nyter en god matbit og en pils sammen med venner og hesteeiere.

Du har stadig aktiviteter med dine eiere?

Ja, vi prøver å få til noe morsomt noen ganger pr. År, gjerne oftere. Julebord, grillfester og noen lørdagsturer på trav i Norge og Sverige blir det hver sesong. Volleyballtreninger hjemme i hagen hver torsdag i sommerhalvåret er dessuten obligatorisk. Jeg har vinnerinstinkt og liker ikke å tape i noen av konkurransene, at vi er forskjellig skapt i så måte skaper fra tid til annen noen utfordringer. Skal jeg virkelig slappe av er en tur med fiskestanga det optimale, dessverre blir det alt for sjelden.

Noe helt spesielt fikk det til å løsne

Når løsnet det egentlig for deg som egen trener?

Etter at jeg kom hjem fra USA når far ble syk jobbet jeg for pappa til Anders Holtung (red anm: far til Per Dave) tilbød seg å bygge noen bokser hjemme på gården hans. Vi fikk en flying start der når Jerkersnella vant fjorten løp det første året. Likevel rant det ikke inn nye kunder og jeg begynte å bli litt lei. Vi hadde masse «drithester» på stallen og motivasjonen var på vei til å forsvinne. Der og da ønsket jeg egentlig å starte opp som smed på fulltid. Jeg ble så kontaktet av Stig Ingar Fossen som lurte på om jeg ønsker å dele stall med Martin Hoel her på Bruvollen Landbane.
Jeg slo til på det i 1988 og har vært her siden.

Forøvrig er det en morsom historie når det gjelder nettopp Jerkersnella. Min samboer Grete ble med på trav og hun spurte på veien om hun kunne spille på Jerkersnella. Hun stod med rekord på 1.40.2 og den gang var det vanlig at kaldblodshester i lavt grunnlag vant løp på 1.38 og 1.39. Jeg hadde prøvd Jerkersnella skoløs i trening og det fungerte veldig bra. - Da spiller jeg en tusing sa Grethe. Hoppa vant med halve oppløpet og når jeg skrittet henne ned etter løpet annonserte de en vinnerodds på drøyt 26 over høytaleranlegget. Delvis gråtende og eller i latter kom hun tilbake i hesteringen og fortalte at hun bare hadde turt å spille hundre kroner.

Når jeg reiste hjem fra USA fikk jeg av alle ting en avlshoppe som delbetaling for siste lønnsoppgjør fra Eivind Jørstad. Hun het Waffer og jeg ble anbefalt å bedekke henne med en hingst fra Axworthy-linjen av samme Jørstad. Stammer hadde han peiling på og jeg reiste med Waffer til Eriksund Stutteri og bedekket med Songcan. Resulatet ble en hest jeg døpte til Something Special.

Han ble bortvist i sin første start. Der og da var det sikkert bare meg som viste hvilken hest det var. Han ble spent for vogn 10 mnd gammel og kunne bare trave fra første dag. Jeg hadde utegang hjemme på gården hos far og han holdt følge med flere av hans kaldblodshester i trening, bare ti måneder gammel. Og far kjørte fort når han trente. Når Something Special jogget 1.33 på Bruvollen i mars-april som 2-åring på isbane her skjønte jeg at han var noe helt utenom det vanlige.

Når han så vant sin tredje start på Momarken hadde jeg Harald Lunde på nakken kort tid etter målpassering – Jeg kan gi deg 400.000 kroner for denne hesten lød det.

Jeg ville vente for 3-års Stjernen var like rundt hjørnet og jeg viste hvilken hest det var om han bare holdt seg frisk. Han vant 3-års Stjernen samt en rekke løp som 3-åring, bl.a. Märtha Louises Pokalløp, et stort 3-års løp på Charlottenlund og rekordsprinten på Sørlandet. Da snudde det å kundene begynte å ringe. Før det følte jeg at alle skulle ha hesten sin i trening hos Brede Killingmo, og ikke Erik.

Etter det ble jeg kjent med Frank Meljord som hadde veldig mange fine hester. Bl.a Super Gleam som vi kjøpte fra Atle Hamre. Hesten tjente rundt en million og var et eventyr. Senere har Roy Pettersen, Kjetil Undbekken og flere med hatt masse fine hester hos meg.

Nå er det venteliste hos mannen som av flere og flere blir nevnt som en av landets desidert flinkeste hestekarer.

Vi tillater oss og ramse opp noen av Eriks vinnerhester: Lykke Gutten, Frøyding, Oscar, Super Gleam, Taxdogder Joe, Gam Fax, Something Spesial, Tummelise, Daladin, Enzo, Gomnes Glimt, Azeem og Casa Hall.

Her er det Rolling Star som har fått Henriette Langset på ryggen mens Erik holder 12-traveren godt fast. Ellers jobber også Christina Hande og Karoline Thronsen på stallen. Erik har også god ekstrahjelp i flere personer. Killingmo har allerede passert 20 stallseire i år, flere kommer garantert.

Besøk nettsiden til Erik Killingmo her

Foto: Trav24.no

Tips en venn


Kommentarer (0)

Trav24 forbeholder seg retten til å ikke publisere useriøse kommentarer.
Kommentarene publiseres ikke før de er godkjent av Trav24.


Logg inn eller opprett en brukerkonto for å skrive kommentarer.
NB: Det er gratis å registrere seg!