Trav24 login

Glemt passord?

 

Meny

 

Rekruttering - medvirker eller motvirker du?

Diverse
Del:  

Jannicke Lothe (bilde) holder til i Kårvikhamn, langt utpå landet i Troms Fylke. Hun har travbane på Olsborgmoen som hjemmebane. Det tar litt over en times kjøring 

å komme dit. Ellers er Harstad Travpark dit de må for å kjøre løp og kjøre hurtig om vinteren. Fire timer en vei. Hun har to kaldblodshester, en 3-åring etter Myr Faksen og en hoppe på 8 år som jeg kjøpte i sommer.

- Jeg har alltid vært glad i trav og har drømt om det siden jeg var liten. Min far Jack Lothe er og har vært mitt idol, å være med han på travløp var det største som fantes for meg. Han ordnet meg en shetlandsponni hingst og ordnet lisens for meg da jeg var 9 år, og jeg hadde kanskje den fineste tiden som ung da. Husker ingenting negativt ifra den tiden. Husker også for et godt miljø det var i travsporten. Både for meg som barn og ponnikusk, og pappa som voksen kusk. Håper jeg kan få den samme følelsen igjen. Det er utrolig mange flotte travfolk, som får deg til å føle deg mer enn velkommen. Og jeg er veldig glad for å ha møtt de vennene jeg har i travet og gleder meg til å møte fler.

I lyset av et nytt år og nylige opplevelser på godt og vondt i travet har det vekket mange tanker hos meg som jeg har lyst til å dele.

Vi har alle en rolle i travet. Vi har hesteeiere, oppassere, trenere, kusker, ryttere, dommere, funksjonærer, styremedlemmer, politikere, osv. Vi har dem som har drevet på i en livstid og de som nettopp har begynt. Vi har de som vurderer å begynne. Alle er vi avhengig av hverandre for å kunne drive på. Alle spiller vi en rolle for rekrutteringen. De nye i sporten trenger de gamle, og de gamle i sporten trenger de nye. Hva er din rolle og hvordan opptrer du i den, motvirker du eller skaper du rekruttering?

JEG var lenge den som vurderte å begynne. Hadde lyst til å begynne. Noen år før dette igjen drev jeg på. Da som ponnieier og ponnikusk. Nå er jeg den som er "fersk". Med å være den ferske har det vært mange sterke positive opplevelser, og mange sterke negative opplevelser. Kunne fortalt i det lange og det breie hvordan veien inn i travet for min del har vært, men kan si kort fortalt at den ikke har vært lett. Faktisk fikk jeg avsmak og ble borte før jeg kom ordentlig i gang, før jeg etter noen år til bestemte meg for å gi det en sjanse til. Nå har jeg min første unghest på 3 år og en på 8. 

Hvordan tar du imot nye folk? 
- Du som er hesteeier. Smiler du og hilser når du ser nye folk på travbanen, eller enda bedre, går bort å snakker litt med dem? Behandler du de andre hesteeierne bra, ønsker dem lykke til, gratulerer dem og støtter dem i nederlag? Det har ALT å si for noen. 

- Du som er kusk/rytter, hvordan behandler du de andre kuskene/rytterne? Er du den som skuler og nedsnakker i hesteringen, som kjefter og roper i banen på medkusker og funksjonærer? Eller ler du med kuskene, behandler dem med respekt og gratulerer dem eller gir dem et nikk og et smil når du taper for dem? Tenker du på dem som står på sidelinja og ser opp til dere som kjører, eller som ser på av interesse eller andre ting? Tenker du på hvordan du får sporten til å se ut? Det har ALT å si. Hvordan behandler du hesteeierne? Er du av typen som kun skal kjøre de beste? Har du tenkt på konsekvensene hvis alle kun skal kjøre de beste? Selv i et lokalløp? Hva med innpass for de ferske hesteeierne da? Det er vel heller uvanlig at folk som ikke har drevet med trav før kommer med de beste hestene til å begynne med, men de trenger også hjelp. Lager du avtaler som du ikke holder, som gjør at hesteeieren plutselig står uten kusk og føler seg som en uønsket idiot? For det kan faktisk skje hvis det skjer flere ganger før et løp med flere kusker. Svarer du nedlatende når du blir spurt om å kjøre, for eksempel : "nei jeg kjører ikke den hesten og jeg skjønner ikke at du gidder å starte den engang" (Ja, jeg har fått det svaret på mitt første løp. Ja, jeg lot være å starte den gangen.) 

- Du som leder, styremedlem eller bare politisk engasjert, tenker du over hva konsekvensene er når du har klart å lire utav deg nok dritt på alle medier? Har du tenkt på at folk tenker at dette miljøet vil de ikke inn i, det er jo bare krangel og uhyggelig? Jeg er på ingen måte for at ting skal ties ihel og har all forståelse for at når begeret renner over må de tingene som må sies, sies. Som jeg føler nå. Men har du tenkt på om alt det du sier er nødvendig, om det kan ha noen form for gevinst i det hele tatt? Personangrep og usaklighet for eksempel.

Det var et par eksempler, kunne holdt på i det uendelige men ser at dette innlegget blir langt nok. Poenget er at det er veldig fint for alle å snakke om rekruttering, mens kanskje de som snakker mest om det og tar på seg medalje for å gjøre en god innsats der kanskje er de som ødelegger mest for de nye. For man tenker seg ikke om, man ser ikke lengre enn sin egen nese og vurderer seg selv med litt god selvinnsikt.

Jeg har som ny i travet med en vei inn med mye motgang kjent så mye på dette temaet. Sist løp jeg var på var et lokalløp, som jeg kun dro på for å støtte opp et flott arrangement, og for å få prøvd hestene mine i banen sammen med andre hester. Det var så mye motgang i forkant av løpet for min del (deriblant noen av eksemplene jeg skriver om) at jeg hadde bestemt meg for å ikke dra. Helt til de ekte rekruttererne kom på banen. Folk uten lisens uten noen kjennskap til meg og hestene mine som sa "men kjære deg har du ikke fått kusk? Jeg kan kjøre for deg, det er da ingen problem!" Jeg stilte på løpet, med liten kontroll på noe som helst. Spurte forsiktig kusken om hun kunne gå over utstyret fordi jeg var nettopp så fersk. Kusken smilte og sa "herregud så gøy". Hjalp meg med utstyr og tilbød seg å hjelpe meg mer ved et senere løp når vi hadde bedre tid. Ga hesten et kjempefint løp og roste hesten og psyket opp eieren etter løpet. Tårene bare rant for min del og jeg påsto det var fordi jeg var så fornøyd med hesten, sannheten var stor takknemlighet for å bli møtt på den måten. Den andre hesten min gjorde det helt ræva, den travet ikke engang på grunn av dumme ideer fra meg selv om å endre skoingen dagen før løpet. Men med en smilende kusk som klappet deg på skuldra og minte deg på at dette var første gang og en prøve, du måtte bare ikke gi opp så ble det en bra opplevelse likevel. En opplevelse som gjorde at du ville dra hjem og trene mot neste løp. 
I etterkant av løpet (uker etterpå) har jeg blitt mobbet av voksne folk i travsporten etter det dårlige løpet til 3åringen. Synlig her på facebook og ellers. Når man ser sånt på nettet, kan det være nok til å gi opp.

Tenk over hvem du er og hvilke signaler du sender. Det vil alltid være folk som trekker ned både hele sporten og enkeltpersoner. Da trenger man folk som trekker dem opp og videre igjen. Jeg har mange slike rundt meg. Langt flere enn de som ødelegger. Derfor er jeg fortsatt med. Vær den personen. Framsnakk når andre baksnakker. Snu ryggen til når noen prøver å få deg meg på å lage kvalme. Vær vennlig. Vær saklig. Psyk opp folk, ikke ned. Ikke mobb, ikke skul, ikke kjeft. Inviter, inkluder og ønsk velkommen. 

Godt nyttår og ta vare på hverandre. Vi trenger hverandre, alle som en. Hver ny person og hest inn i sporten er en glede og en seier.

Innlegget er først publisert i Facebookgruppen Travamatørene. 

Foto: Privat

Tips en venn